Z Op’ Lasse

April 19th, 2007 av line

Tenkte det var på tide å presentere mine to “sønner” : Lasse og Lex.

Jeg starter med Lasse:

Z Op’s Lasse er en ren holsteiner-vallak født 17.04.2000. Han er født og oppvokst hos Elna og Andreas Jensen på Branderup i Danmark. De er oppdrettere av holsteinere, og har en utrolig flott gård. Du kan lese om dem på: www.stald-z-op.dk

Lasse er en stor gutt. Han måler ca 180 cm på manken. Han er brun med en hvit stjerne i panna. Han var ridd bare noen måneder når jeg kjøpte han i september 2005. Han hadde da vært i ridning hos Lotte Straarup. Hans far er Solos Landwind og hans mor er Z Op’s Sarissa.

Han var ridd kun 4 mnd når jeg kjøpte han. Han har også hoppet 140 cm i løshoppning og 110-bane med rytter som. Han er nå 6 år, og går LB dressur. Han har ikke hatt så mye sprang-trening foreløpig, men vi skal hoppe endel og!

Lasse ble med meg til Portugal i mai 2006, og der storkoste han seg på en enormt stor eng med oliventrær og gress i massevis. Han ble litt lat i varmen (30 - 40 grader), men var ganske så spretten på tur i åsene der nede. Han ble longert daglig av trener der nede, Marc Andrè Wery eller ridd av meg under instruksjon av Marc.

I september sendte jeg han til Danmark til Ole Linnet i Toftlund. Da reiste vi tilbake til Norge, og da var det greit at Lasse fikk trening av proffesjonell trener imens vi fant ut hvor han skulle bo i Norge. 1. april hentet hans “mamma” han hjem til deres gård - Lasses hjemsted; Branderup. Her står han å koser seg med sine gamle venner på endeløse grønne flate sletter før han om ikke lenge skal komme hjem til meg i Narvik igjen.  Da skal vi fortsette treningen og bli flinke i dressur, og litt i sprang. Vi har flere stallplasser å velge i, så vi får se hvor vi ender opp. Og kanskje vi kan reise litt på stevner og treninger etterhvert.

Lasse1

Lasse2

Ny epoke

April 18th, 2007 av line

Siden januar i år har vi bodd på Grua - et lite tettsted ca en time nord for Oslo. Her hadde vi en liten leilighet, men vi hadde ikke noen eiedeler der, delvis fordi vi solgte mesteparten før vi dro til Portugal i fjor og delvis fordi resten av flyttelasset stod igjen i Narvik.

Å leve uten noe å sitte i eller hvitevarer og ved å spise av papp-fat og med plastbestikk.. det ble i lengden svært tungt og trist. 30 min til togstasjon som man kunne ta toget i ca 1,5 time til Oslo eller 15 min til Gran til næremste kjøpesenter. Det ble ganske tungvint og jeg utelukket fort å få sendt hesten hit, da det ville bli minst 4-5 timer reise til og fra stallen. Og det tar vanligvis 4-5 timer i stallen med stell og ridning. Så det ble da umulig å kunne ha en jobb i tillegg i løpet av et døgn.

Så vi begynte å tenke oss tilbake til Narvik og hvor lettvint det er der med korte avstander og nær familie, fjell og natur. Etter mye turgåing, tenking og atter turgåing på Grua, fikk vi napp på en leilighet i Narvik. Her hadde vi flaks. For å finne en leilighet i Narvik med en stor hund er ikke lett. Men når det viste seg å være bekjente, da var vi førsteprioritet. SÅ vi hoppet på muligheten uten tanke på hvordan leiligheten så ut.

Vi har nå bodd her en uke, og vi fant oss med en gang til ro bare av å ha våre egne gjenstander rundt oss. Det er utrolig hvor mye slikt har å si for trivselen. Hunden vår Lex, ser ut til å finne seg til ro han og. Der vi slår oss til ro, slår han seg til ro.

Nå skal vi ta fatt på en ny epoke. Vi må avgjøre om og evt. hva vi skal studere og/eller jobbe. Finne ledig stallplass til hesten og rett og slett starte der vi slutta sist vi var her i Narvik - altså før Portgual. Det kan bare gå en vei - oppover.

Visual DNA

Mars 11th, 2007 av line

Hest med hundegener

Mars 2nd, 2007 av line

Jeg satt og surfet på nettet her om dagen, og kom plutselig over en kjempemorsom video på www.metacafe.com.

Jeg blir fasinert av å se hunder som kan slå av/på lys, åpne/lukke dører, henta avisa, hente tøflene, hente diverse ting man lærer dem til. Det er jo utrolig morro å lære hundene sine masse kule triks og slikt.

Selv har vi lært vår hund Lex (som forøvrig skal presenteres i bloggen min senere) å spille dø. Dette gjør han ved at vi sier “dø” eller “pang” eller lignende “skytelyd”. Da legger han seg ned og dør. Og enten han ligger på mage eller på rygg, så dør han. Det har hendt at han også slenger tunga ut av kjeften - noe som får en meget virkningsfull effekt. Lex kan også åpne dører, noe han lærte seg helt på egen hånd når han var valp..

Jeg er sikker på at mange har hunder som kan langt flere triks enn vår hund kan enda. Men er det noen som har en hest som kan hunde-triks?

Se videoen her: Horse Acting Like A Dog - Or Maybe Human

Biorytmen min

Januar 5th, 2007 av line





Calculate Biorhythms



Nytt år - nye muligheter?

Januar 3rd, 2007 av line

Året som gikk var for meg personlig, preget av nye store muligheter, som viste seg å ikke være som man var forespeilet. Men da var det for sent å snu, og man måtte prøve en stund å se hvordan det utartet seg. Det endte med at jeg nå står helt på bar bakke. Nå er det blitt et nytt år. Og jeg står et sted i livet der jeg aldri trodde jeg skulle være på dette tidspunkt. Men livet går ikke alltid den veien man planlegger. I allefall ikke for meg.
Jeg har hatt musikk som eneste drøm og mulige yrke. Det var det eneste jeg virkelig brente for, og virkelig kunne. Men der kom det sperrer i fra staten Norges regler innen opptak til høyere musikkutdanning. Og det brennende ønsket og min selvgående iver og lyst, svant sakte bort mens jeg slåss for å komme inn.

Det endte med at jeg ikke lenger ønsket å høre på musikk. Ikke fordi jeg ikke elsker musikk, det gjør jeg. Men det gjør for vondt, og skaper følelser som jeg ikke klarer å takle. Jeg vil bare bort fra marerittet og realiteten om at jeg ikke kom inn.

Man fikk etterhvert slått seg “til ro” med at det bare fikk være slik. Og jeg fikk lyst til å satse på min opprinnelige drøm; hest igjen. Jeg var heldig å fikk meg min første egne hest i 2005. Og var og heldig å fikk dra på hesteferie til Portugal samme år.

Her fant jeg et fantastisk sted kalt Quinta da Fé med hester og en fantastisk trener. Og det endte med at jeg fikk jobb der. Vi pakket tingene våre og flyttet til Portugal våren 2006. Men etter kort tid oppdaget man at stedet ikke var slik det var når man var gjest der. Og løfter ble brutt og det ble lite ridning og læring - som jo var årsaken til at jeg valgte å dra dit i utgangspunktet. Jeg ville ri og ri og lære og lære. Og når hesten min ble stående uten tilsyn og trening, ble alt ganske feil. SÅ vi pakket sammen igjen, og returnerte til Norge. Men nå uten et sted å bo, uten møbler (for de solgte vi..) Og uten jobb - uten NOE.

Mitt største mareritt var blitt en realitet. Og på ny så drømmen ut til å svinne hen. Vi kom til Norge i september 2006, og har fortsatt ikke bolig. Heldigvis har Christian jobb, og han jobber og bor i Oslo. Vi bor altså hos foreldrene våre på hver vår kant av landet.. Hesten står i Danmark og venter på å få komme til et hjem.. Lik som oss.

Christian har funnet en leilighet til oss like nord for Oslo. Men spørsmålene er like store. Hva er rett? Hva burde vi gjøre? Utdanning? Drømmen? Jobb? Hus? Gård? Det ser ut til at vi arbeider mot å bo i Oslo en stund for å ta utdanning/kurs og så komme tilbake til Narvik der vi vil kjøpe eget hus/gård. Men det virker som alle odds er mot oss i retning Oslo. Så vi er ganske rådløse.

Målet er å havne opp med egen gård med egen stall og eget ridehus. For jeg har smertelig fått erfare at det er umulig å ha hest uten dette. Og leier man dette, vil man aldri ha den tilgang man ønsker og har behov for. Skal man satse på hest, må man bare gjøre det ordentlig.

Jeg håper at livet fører meg dit jeg skal. Jeg råder ikke over alle tilfeldighetene som dukker opp og som lar oss ta de riktige valgene. Men jeg håper og tror at jeg gjør rett i å velge å satse på hesten og da i Oslo en stund. Sprøsmålet nå er bare om vi klarer å komme oss dit overhodet. Man får vente å se…

Start blogg

Desember 22nd, 2006 av line

Jul

Da har jeg skaffet meg ny blogg. Har hatt en før - i lange tider.. Men har ikke vært i blogge-humør.. Nå har jeg fått lyst til å blogge, og vi får se hvordan det går.

God jul alle sammen, kjente og ukjente!


Lukk
Send som E-post