Nytt år - nye muligheter?
Året som gikk var for meg personlig, preget av nye store muligheter, som viste seg å ikke være som man var forespeilet. Men da var det for sent å snu, og man måtte prøve en stund å se hvordan det utartet seg. Det endte med at jeg nå står helt på bar bakke. Nå er det blitt et nytt år. Og jeg står et sted i livet der jeg aldri trodde jeg skulle være på dette tidspunkt. Men livet går ikke alltid den veien man planlegger. I allefall ikke for meg.
Jeg har hatt musikk som eneste drøm og mulige yrke. Det var det eneste jeg virkelig brente for, og virkelig kunne. Men der kom det sperrer i fra staten Norges regler innen opptak til høyere musikkutdanning. Og det brennende ønsket og min selvgående iver og lyst, svant sakte bort mens jeg slåss for å komme inn.
Det endte med at jeg ikke lenger ønsket å høre på musikk. Ikke fordi jeg ikke elsker musikk, det gjør jeg. Men det gjør for vondt, og skaper følelser som jeg ikke klarer å takle. Jeg vil bare bort fra marerittet og realiteten om at jeg ikke kom inn.
Man fikk etterhvert slått seg “til ro” med at det bare fikk være slik. Og jeg fikk lyst til å satse på min opprinnelige drøm; hest igjen. Jeg var heldig å fikk meg min første egne hest i 2005. Og var og heldig å fikk dra på hesteferie til Portugal samme år.
Her fant jeg et fantastisk sted kalt Quinta da Fé med hester og en fantastisk trener. Og det endte med at jeg fikk jobb der. Vi pakket tingene våre og flyttet til Portugal våren 2006. Men etter kort tid oppdaget man at stedet ikke var slik det var når man var gjest der. Og løfter ble brutt og det ble lite ridning og læring - som jo var årsaken til at jeg valgte å dra dit i utgangspunktet. Jeg ville ri og ri og lære og lære. Og når hesten min ble stående uten tilsyn og trening, ble alt ganske feil. SÅ vi pakket sammen igjen, og returnerte til Norge. Men nå uten et sted å bo, uten møbler (for de solgte vi..) Og uten jobb - uten NOE.
Mitt største mareritt var blitt en realitet. Og på ny så drømmen ut til å svinne hen. Vi kom til Norge i september 2006, og har fortsatt ikke bolig. Heldigvis har Christian jobb, og han jobber og bor i Oslo. Vi bor altså hos foreldrene våre på hver vår kant av landet.. Hesten står i Danmark og venter på å få komme til et hjem.. Lik som oss.
Christian har funnet en leilighet til oss like nord for Oslo. Men spørsmålene er like store. Hva er rett? Hva burde vi gjøre? Utdanning? Drømmen? Jobb? Hus? Gård? Det ser ut til at vi arbeider mot å bo i Oslo en stund for å ta utdanning/kurs og så komme tilbake til Narvik der vi vil kjøpe eget hus/gård. Men det virker som alle odds er mot oss i retning Oslo. Så vi er ganske rådløse.
Målet er å havne opp med egen gård med egen stall og eget ridehus. For jeg har smertelig fått erfare at det er umulig å ha hest uten dette. Og leier man dette, vil man aldri ha den tilgang man ønsker og har behov for. Skal man satse på hest, må man bare gjøre det ordentlig.
Jeg håper at livet fører meg dit jeg skal. Jeg råder ikke over alle tilfeldighetene som dukker opp og som lar oss ta de riktige valgene. Men jeg håper og tror at jeg gjør rett i å velge å satse på hesten og da i Oslo en stund. Sprøsmålet nå er bare om vi klarer å komme oss dit overhodet. Man får vente å se…
Januar 30th, 2007 at 23:52
Hei!
Jeg har nettopp lest din blogg om ditt liv og de kvaler du står overfor i forhold til utdanning, jobb og bosted.
Jeg synes at du har vært veldig ærlig og oppriktig, og mange kan sikkert kjenne seg igjen i hvordan du har det. Det er ikke lett bestandig å vite hva man skal velge og hvordan man skal leve sitt liv. Noen ganger er det viktig å ta seg tid til å stoppe opp og kjenne etter før en går videre.
Jeg håper at du får mulighet til å følge ditt hjerte og dine drømmer, og jeg ønsker deg alt godt og lykke til fremover!
Mange varme hilsener fra Lise-Lotte